2011…sukk…

av Dragen  6. januar, 2011 at 7:53 pm (drager)

… og jeg som trodde på fresh start og nye blanke ark.

En venninne og jeg satt å prata her i romjula, og vi snakka om meg og min situasjon. Menn kom da så klart opp, og jeg sa at jeg trives egentlig veldig godt med meg selv, og trengte på mange vis ikke en mann. På andre siden hadde det vært fryktelig kos å ha en å snakke med om kveldene, en å dele hverdagen med osv… Jeg sa at jeg trivdes på mange vis slik jeg hadde det nå, men….

Etter denne samtalen leter hun opp en kar på fjasboka som hun kjenner, og som hun mente på var en flott kar. Jeg ble trigga av bildene og det hun sa, og dermed sendte hun han en melding om eventuell blinddate. Han svarte ja, og det ble til at vi møttes lillenyttårsaften på blinddate. Hjertet mitt galopperte da jeg såg han, det kribla her og der, og jeg fikk håp: endelig en som trigger!!!!

Vi snakka hele kvelden, vi kyssa litt, og han bad meg med hjem. Nå har det seg slik at det går dårlig med ferger i romjula, og jeg måtte hjem da både juletre og lys sto på, så hjem måtte jeg, og siste gikk halv to, ergo måtte jeg dra halv ett for å nå ferga. Irritert langt inn i hjerterota var jeg, for at jeg ikke slukket alt før jeg dro.Vi utvekslet tlfnr, msn og la hverandre til på fjasboka. Alt var såre vell og jeg svevde på rosa sky. Vi avtalte at han skulle komme på besøk noen timer nyttårsaftenen..gjett hvem som gleda seg.

Nyttårsaftenen kom, og nesten gikk, før jeg fikk sms med han om at han ikke kunne komme. Han kom ikke fra. Han ville veldig gjerne holde kontakten når han dro på sjøen over nyttår for 10 uker. Meldingen var skrevet på en litt flørtete måte, uten at jeg her vil gjengi den, og jeg svarte noe flørtende tilbake. .. og stille ble det.

Det var stille helt til i kveld. Da fikk jeg melding på fjasboka. Da takker han for en flott kveld, men han syns det ble “feil” å starte noe med meg siden han egentlig hadde en han holdt på å bli par med. De hadde kjent hverandre noen måneder, men hadde gjort det “slutt” nå fordi  han skulle være så lenge borte. Slik han såg det så var de fortsatt på vei til å kunne bli kjærester. Han sa at han kanskje ikke burde dratt på blinddate, men han gjorde det, syns det var litt tøft da dette er noe han vanligvis ikke ville gjort osv…

What?!! Hva i alle dager skal han på blinddate da?

Han fikk ikke sett så mye som ett bilde, fikk ikke vite navent mitt en gang før han takka ja. Vi dro på date, han sa ikke noe, han ba om tlf nr, msn og fjasbok, og vi kyssa og han inviterte meg med hjem. Nå er jeg egentlig bare veldig glad for at jeg ikke ble med han hjem.

Men denne planen skulle liksom være idiotsikker siden det ikke var jeg som plukka fyren. Jeg har tendert til å velge svært dårlige kjærsteemner, og hun som plukka bruker være en god menneskekjenner. Vel, not this time, darling. Eller så er det min dårlige aura som har påvirket henne negativt da hun kontakta fyren.

Bah, 2011 starta ikke så bra som håpet tilsa, og om starten legger grunnlaget for resten av året, så kan jeg bare legge menn på hylla for dette året også.

SÅ slik er det fatt i 2011: allerede snusa på en dårlig kar (bombe!), en venninne vil spleise meg med en kar som er i separasjon, og jeg får småkribling i magen av en jeg har kontakt med via jobben. Altså, ingen god start på året. I tillegg så har jeg fått spørsmål om å lage barn med en kar jeg har kjent i noen år, forsøkt å date tre ganger, og hver gang jeg åpner opp og gir meg hen til å stole på han, så svikter han big time.Har ikke gått lenger enn til kyss med han, men interessen har han klart å få opp hos meg.  Men jeg går IKKE den veien igjen, selv om barn frister. Vet jeg aldri vil være trygg på den karen.

Jah, så var det bare å sparke igang 2011, samme porsedyre som ifjor (skål! )

Sukk…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (1)

Nettdating er lik kjekskjøping

av Dragen  25. november, 2010 at 11:07 pm (drager)

Nettdating kan sammenlignes med det å kjøpe kjeks.

Man går i butikken og ser i kjekshylla, ser på bildene på pakken, og så leser man innholdsfortegnelsen. Ut fra dette så tenker man om dette er en kjeks man vil like, og kjøper med godt mot og forventninger om at “dette blir bra!”… og så smaker kanskje ikke kjeksen slik man tror ut fra bilder og fortegnelse.  Er vel bedre å smake kjeksen føst, og liker man dem så kan man lete den opp i kjekshylla og lese innholdsfortegnelsen og kikke på bildene?

Tror jeg skal ta med meg denne tanken videre, for det er lett å la seg forblingre av profiltekst når man er nettdater. Lett for å se på teksten og velge ut fra hva som kan se ut til å gi best macht ut fra eget ståsted og holdninger.

Bedre å la seg bli fristet av å se personen live før man begynner å forske på hva som gjemmer seg bak det ytre som frister? Jeg tror man ved nettdating kan lett lete etter den som er mest lik seg selv, og skippe de som har ulikheter fra seg selv, og da tenker jeg at man kan bli for like, og at det da fort kan bli kjedelig. Syns å huske at forskjeller tiltrekker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Gatas kattedame.

av Dragen  20. november, 2010 at 8:46 pm (drager)

Kan vel bare konstatere en ting, en ting jeg fra før visste: jeg er ikke noe for distanseforhold. Har vært på date ett annet sted i Norge, data en som jeg på papiret kunne ane at burde være en perfekt matc for meg. Jeg var der en helg og han her helga etter… og jeg holdt på å tørne gal!!

Første helga var det kos, hyggelig, mye å prate om osv osv. Hyggelig kar, trivelig å være sammen med. Så ordna han det slik at han kom hit helga etterpå, noe som ble avgjort rimelig fort. Merka det ble litt mye da han var her. Og forsto det var feil når jeg lørdagskvelden jubla over at han la seg 12 og jeg ikke var trøtt. Endelig noen timer for seg selv.

Jeg har lært to ting om meg selv: jeg må nok loses sakte men sikkert inn i ett forhold, det der “hele helga flere helger på rad” greiene får meg til å tilte… har nok levd for lenge alene til å stupe inn i ett tilnærmet likt samboerforhold på en to tre…Ser nok også i det fjerne at jeg er ett glimrende emne for å bli gatas “kattedame”.  Og så har jeg lært at det nok ikke er helt bra å vindusshoppe etter det som jeg anser som kompatibelt med hvordan jeg er… det rundt en person kan være så perfekt det bare vil, men det hjelper lite når ikkje kjemien slår til. Som fornuftsekteskap kanskje, men ikke et forhold basert på følelser.

Sååååååååååh.. er en smule i vilrede nå på hvordan jeg skal forholde meg videre til både ene og andre. Sukk, får satse på at lynet slår ned på Rema 1000 og at jeg finner han over frysedisken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (0)

Det var da voldsomt…

av Dragen  10. oktober, 2010 at 11:16 pm (drager)

Skulle innom bloggen for å lage ett innlegg, og hva møter meg?

Hele 8!… åtte…. kommentarer som rett og slett er spam. WTF!!!????

Spam på både nye og gamle innlegg. Lysten til å blogge innlegget mitt i kveld forsvant tvert!

Bah… :(

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Det jeg virkelig savner.

av Dragen  24. september, 2010 at 12:06 pm (drager)

Jeg gikk forbi en kar i dag, og i luftstrømmen bak han så hang lukten av han igjen… og det slo meg:  Det jeg virkelig savner er å få en god klem av en mann, legge nesen inn mot halsen hans, og bare snuse inn lukten av nybarbert hud og aftershave!

*SUKK*

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Skulle ha ……..

av Dragen  12. september, 2010 at 11:51 pm (drager)

Skulle ha bytta vann på akvariene, skulle ha vaska gulv, skulle ha lest fag, skulle ha møtt noen duder…. God start på høsten hva?

Vannet på akvariene får jeg se om jeg ikke får tatt i uka, samma med gulva, faglesinga får jeg ta til helga etter at Frøet har blitt 10, og de dudene … ja det er der problemet dukker opp.

Skulle så gjerne ha blitt forelska uten å ha vindusshoppa på nett først, diskutert interesser og favoritter som man diskuterte tennene på hester og gardskjerringer i gamledager. Hva med å bli interessert i blikket før man blir interessert i hvilken musikk man lister opp, eller hvilke dyr man “tillater” i sin profil.

Har en jeg har snakka med i noen år nå, mye felles, og ja han gjør meg nysgjerrig. Men han bor på totalt andre enden av landet og jeg slites mellom det å ville treffe han og det å ikke ville treffe han.

Hvorfor først nå etter så lang tid? Vil jeg gidde ett distanseforhold? Vil jeg ha interesse nok til at han flytter hit, sier opp jobb, selger hus og forlater slekt og venner, og vil i såfall min interesse vedvare når han først har kommet hit på fulltid?

Har ikke orka snakke med han nå på noen dager da jeg føler at samtalen dreier seg for mye inn på det at vi bør treffes, helst når hvor og hvor snart. Har prøvd å holde det slik at ” ja det hadde vært hyggelig å hilse på om du tok turen hit for å hilse på slekt og venner”.. uten press, uten den krampelinken om at “nå skal vi treffes og se om det er klaff”…

Jeg vil vel rett og slett bare bli interessert ved første møte, uten å vite en skit om han jeg fatter interesse for….

Søkt? Eller…..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (1)

Jeg kjenner jeg blir irritert.

av Dragen  5. september, 2010 at 2:53 pm (drager)

Her om dagen, en fredag, var frøet og såg på fotballkamp der juniorlandslaget spilte. Det var arrangert av fotballgruppen han er med i, og der deltar så nær som alle guttene i klassen. Foreldrene også var med, i alle fall en del av de. Mens vi står og venter på å gå inn så tar en mor ordet.

Hun sier at hun hadde tenkt å invitere til bursdag en dag i neste uke, men den dagen hun hadde planlagt å ha bursdagen på hadde visst en jente i klassen deres alle rede invitert til bursdag på. Hun jenta hadde invitert hele klasse. Moren syns dette var uhørt, det var jo den dagen hun hadde planlagt å bruke! Så spurte hun guttene fra klassen som sto i kø, om de virkelig kunne tenke seg å gå i bursdagen til en jente i klassen. Hun ba dem rett og slett der og da å velge bursdagsselskap de kom til å gå i. Jeg såg mange av guttene ble utilpass, mumlet noe til svar, noen sa ja, noen sa nei, noen sa vet ikke. Jeg sa at invitasjonen fra henne alt var kommet (det var jo fredag, og det var bare rett over helgen datoen for diskusjon var) så kanskje de kunne slå sammen bursdagene? Da blåser hun luft ut nesen, snøft liksom, og sier, nei da får de ta igjen bursdagen rett før jul en gang. Det var no noe hver eneste uke fremover.

Jeg kjente det kokte innvendig, hadde sååå lyst å si at førstemann til mølla osv… Når de er trege med å sende ut invitasjoner, så er det faktisk ikke denne jenta sin feil. Og å stå i fotballkamp- kø og forvente at guttene som er der vil velge  mellom bursdagsselskap, den er for drøy. Om det er slik det skal være, så hadde jeg måttet lage et helvetes oppstyr i fjor da en gutt i klassen, som hadde bursdag i sommerferien, valgte datoen for mitt frø sin bursdag til å holde forsinket bursdagsselskap. Det var surt for han å være i en annen gutts bursdagsselskap når det var hans dag, men slik går det når man er for trege med å sende ut invitasjoner. JEG har ikke tenkt å gjøre samme feilen i år.

Grr, kjenner jeg er opptrekt enda over denne moren som åpent går ut og disser en jente i klassen, og tydelig gir uttrykk for å være misfornøyd med at guttene faktisk kunne tenke seg å gå i hennes selskap i stedet for selskapet denne moren har planlagt men ikke rukket å invitere til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (3)

Bakbundet.

av Dragen  29. august, 2010 at 1:26 am (drager)

Det ble jeg i går.. føltes i alle fall slik.

Der sto jeg i prøverommet, med en skjorte sittende fast over mine flotte overarmer. På begge to. Og alle som har litt ekstra på kroppen vet hva jeg snakker om.

Du står der med det plagget du tror vil passe, du liker det, og selv om du kjenner at modellen er en smule for trang .,så drar du plagget opp over armene, over skuldrene og håper på at den bare skal skli på plass når du bare får den på på rett vis. Den gang ei, at jeg aldri lærer: når det føles trangt så ER det trangt, og vil IKKE bli romsligere.

Greit nok er det vanskelig å tvinge på seg ett slikt plagg, men å få det av…. himmel.. ikke en gang en tvangsjakke hadde vært mer effektiv… så sant du ikke er slangemenneske da. Da står du der, med sjorta halvveis ned over overarmene, og du får ikke vrengt deg verken hit eller dit, og ikke får du vrengt av deg skjorta heller, for du får ikke det rette grepet om plagget slik at du får løsna det skikkelig.

Svetten bryter ut, du forbanner de trange båsene du blir forvist til når du skal prøve klær, kaster ett blikk ut i butikken og ser at butikkdama står og kakler med en annen kunde og er slett ikke tilgjengelig for et “pst, jeg trenger hjelp”. Skjorta henger enda mer fast pga svetten. Til slutt tenker du at det får briste eller bære og du vrikker, vrir og vender på deg såpass at selv slangemennesket ville blitt misunnelig, og på mirakuløst vis så får du skjorta av deg.. og puster letta ut over at den er like hel.

Så gnir du dine såre overarmer som nå er røde og stygge i tillegg til at de er litt større enn moten tilsier, og så henger du klesplagget på hengeren, retter på egne klær (som passer) ser over håret og går ut i butikken med en mine som forteller at “nei, plagget var ikke som forventet, skal lete videre etter noe som er penere enn dette” .

Og neste gang man er i butikken og prøver klær, ja da er det samma greia om igjen: frivillig bakbundet og ikke ett gramm visere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Bah…

av Dragen  16. august, 2010 at 9:56 pm (drager)

Jada.. da ble jeg hakket klokere.

Duden i nabolaget hadde visst møtt ei dame på fest i helga, og dermed var all nysgjerrighet og interesse for meg borte tvert. Nå var det hun han hadde 1000 spm om, tanker om osv.

Jaja, tenker det var en grunn til at dette skjedde.. han var vel ikke noe for meg likevel da…

Sukk, hadde bare vært en smule ok om det gikk litt rett vei her også en gang i ny og ne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (2)

Må visst ha gjort og ikke gjort intrykk ja…

av Dragen  15. august, 2010 at 5:08 pm (drager)

I natt sovna jeg på sofaen, og våkna til at tv’n sto å sulla for seg selv, fiskene var døgnville da de for 3. natt på rad sto med lyset på i akvariumet, og på datan sto en dialog på fjesboka å blinka.  Det var han duden som kaller meg “søta” etter å ha møtt meg en gang, og betegner meg som kjære osv.. Han måtte bare si til meg at han “var blitt glad i meg, at jeg hadde nydelige øyne, men at jeg ikke skulle ta noen notis av dette”..Hmm, han må ha blitt en smule betatt av meg etter vårt første møte ser det ut som. Men hvordan kan man bli glad i etter ett slikt møte, og på hvilke plan liksom. Vel, jeg gjorde som han sa og tok ikke notis av det han sa, og la ned snakkevinduet uten mere dikkedarier.

Var på Rema 1000 i går også, og jeg er ganske sikker på at jeg der møtte på han som jeg har hatt kontakt med på datingsiden en stund nå. Det såg ut til at han gjenkjente meg også, for vi begge nikket og sa hei, og gikk så hver til vårt. Han hadde med seg sin sønn, så da var det ikke rom for å si noe mer. Men tror ikke han ble like betatt over møtet som han jeg skrev ovenfor nei, for på datingsiden har det vært heeeelt stille siden siste meldingen i går før vårt tilfeldige møte. Selv om jeg vet at han har lest meldingen jeg sendte etter turen på Rema 1000. Mulig han har en travel søndag etter lystige lag i går kveld, hvem vet…. Bah…

Jaja.. god søndag.. Koser meg med “Mr Darcy” i Pride and Prejudice, serien, ikke filmen. 6 timer med drømmemannen… nice :D

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (1)

« Previous entries Neste side » Neste side »

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00